Om kjærlighet

"Aristoteles hevdet at det alle mennesker streber etter er lykke. Ikke alle er enige i det. Om vi skulle gjøre som Aristoteles og observere, synes det å være en annen kandidat som står sterkere, nemlig kjærlighet. Jeg tror at kjærlighet er det tema som det er skrevet mest om, sunget mest om, diktet mest om, laget flest filmer om, osv. Kanskje burde vi heller si at det er kjærlighet, og ikke lykke, som er det alle streber etter? Men er ikke lykke og kjærlighet tett knyttet sammen, slik at det blir umulig å holde de fra hverandre? Jeg tror ikke det. For alle som har opplevd noen kjærlighetsforhold, er erfaringen at kjærligheten kan være smertefull. Noen ganger kan det være slik at kjærlighetsforhold er destruktive, og kjærligheten binder deg til noe som bærer i seg sin egen undergang. Noen sier at ekte kjærlighet er uten betingelser. Er det slik at kjærligheten tåler alt, tror alt, håper alt? Er ikke dette den rene og ekte kjærligheten – at den er uten betingelser? Kanskje er det slik, men da er ikke all kjærlighet lykke eller god følelse. Å tåle alt, håpe alt, tro alt, vil i noen situasjoner føre til ødelagte liv – hvis man ikke samtidig velger relasjoner bort. Men også det smerter – når man elsker det man velger bort. Kjærligheten kan imidlertid være rettet mot forskjellige ting: Kjærligheten til sønnen, til datteren, til dine nærmeste, til fedrelandet, til naturen, til livet, til visdommen – slik filosofene tradisjonelt har definert sin virksomhet. Hvis alt dette kan kalles kjærlighet, synes det også å være slik at kjærligheten binder tingene sammen for oss, og skaper mening. Et tankeeksperiment er å tenke bort all kjærlighet i verden. Hva står vi da igjen med? Kan vi være lykkelig uten kjærlighet? Neste møte i filosofikafeen handler om kjærlighet. Håper du kommer."

Finnes Engler?

Neste gang det er filosofikafe tar vi opp spørsmålet om det overnaturlige: Änglar finns dom? I den senere tid har det vært mange skeptiske kommentarer knyttet til troen på det overnaturlige. Fra et filosofisk perspektiv er det all grunn til å være skeptisk – ikke bare overfor troen på at det finnes engler eller demoner for den saken skyld – men også overfor enhver dogmatisk avvisning av englers eksistens. Det finnes en god del mennesker som ser ut til å oppfatte seg selv som Fornuftigheten personlig. Men dogmatisme og skråsikkerhet er en svært ufilosofisk måte å forholde seg på. Ingen vet om engler finnes, og ingen vet om det finnes mennesker som faktisk har god grunn til å tro at engler finnes. Hvem er disse dogmatiske menneskene som tror de har tilgang til andres evidens? Personlig har jeg ingen allmenn tilgjengelig evidens for å tro at engler finnes, men hva vet jeg om andres personlige evidens og erfaring – og hva vet du? Under min studietid ved Universitetet i Oslo hadde vi Susan Anscombe, som gjesteforeleser. Hun var en av verdens ledende filosofer, professor i filosofi ved Universitetet i Cambridge, og forelesningssalen var full. Hun holdt en forelesning over begrepene sannhet og referanse. Og under forelesningen var det en medstudent som spurte om hun kunne gi et eksempel på en generell term som hadde en abstrakt referanse. Hun svarte "ja" og sa "engler". Vi ble litt overrasket. Studenten som hadde stilt spørsmålet, trakk litt på smilebåndet og sa ".... men engler finnes de da?" Anscombe så på ham og sa. "Selvfølgelig finnes det engler. Tviler du virkelig på det?" Ingen sa noe mer. Vi alle visste hvilken dame vi hadde med å gjøre. En sund filosofisk holdning er å være skeptisk, men skeptisismen må også gjelde ens egen tro og ens egne argumenter. Er det noe filosofiens historie lærer oss, er det nettopp fornuftens feilbarhet – til tross for dens mange vakre erobringer. Jeg elsker filosofi – ikke minst elsker jeg den åpenheten og friheten den skaper hos mennesker som kanskje et helt liv har vært låst og fanget i dogmatisme – enten den er religiøs, ateistisk, politisk eller går under et annet navn. Änglar finns dom? _ Tja,..... la oss se hva vi finner ut på neste møte i Kristiansand filosofikafe."