Døden

Døden er for mange et dystert tema. For filosofer har døden vært et tema i over to tusen år. Det er ikke særlig imponerende om vi ser historisk på det, siden mennesket har vært opptatt av døden langt lengre enn som så. Det ligger i bevisstheten om at vi alle skal dø – ikke bare alle de andre, men jeg selv også. Hva kan filosofer si om døden? Det første å si er at de aller fleste er enige om at det er et generelt trekk ved alle mennesker at de dør. Det krever ingen dypsindig analyse for å komme fram til det. Men et annet spørsmål er hva som utgjør enden på livet vårt. Vi kaller det død, men hva er egentlig død? Er det for eksempel slik at døden eksisterer i en eller annen forstand? Er det bare fravær av liv eller ikke-eksistens? Hvis så er tilfelle, hvorfor er vi mer triste over at døden finnes, enn over at vi ikke fantes før vi ble født? Men ofte tenker vi på døden som den prosessen som skjer før livet ender. Det er forskjell på å være død og å dø – uansett om det finnes et liv etter døden eller om det ikke finnes noe etterpå.

Hvilken verdi har døden? Er den negativ eller positiv? Slike spørsmål kan ikke besvares uten å gjøre flere forutsetninger. Dødens verdi synes for eksempel å være betinget av livets verdi. Noen ganger kan livet synes å ha en negativ verdi og da kan døden synes å ha en høyere verdi enn livet. Noen samfunn straffer kriminelle med å ta deres liv. Er det rett eller berettiget at et samfunn straffer noen med døden? De fleste av oss er enige om at dødsstraff er uakseptabelt. Men hvordan skulle vi begrunne at dødsstraff er etisk forbudt? Er det etisk forbudt fordi dødsstraff er ondsinnet og inhumant? Den svenske filosofen Torbjörn Tännsjö har hevdet at dødsstraff, slik det praktiseres i USA med injeksjon, er en mer human måte å dø på, enn den måten de fleste av oss dør på. Hva er liv for noe? Og hva er død? Er det noen ganger rett å ta liv? På det neste møte i filosofikafeen kommer filosofen Torbjörn Tännsjö hit, og han skal stille spørsmålet: Når bør man drepe? Det blir et etisk fokus på det å ta liv. Tännsjö har provosert svensker i mange år. Når har vi fått ham hit til oss. Velkommen til et dødsinteressant foredrag med Tännsjö i januar!"

Om kjærlighet

"Aristoteles hevdet at det alle mennesker streber etter er lykke. Ikke alle er enige i det. Om vi skulle gjøre som Aristoteles og observere, synes det å være en annen kandidat som står sterkere, nemlig kjærlighet. Jeg tror at kjærlighet er det tema som det er skrevet mest om, sunget mest om, diktet mest om, laget flest filmer om, osv. Kanskje burde vi heller si at det er kjærlighet, og ikke lykke, som er det alle streber etter? Men er ikke lykke og kjærlighet tett knyttet sammen, slik at det blir umulig å holde de fra hverandre? Jeg tror ikke det. For alle som har opplevd noen kjærlighetsforhold, er erfaringen at kjærligheten kan være smertefull. Noen ganger kan det være slik at kjærlighetsforhold er destruktive, og kjærligheten binder deg til noe som bærer i seg sin egen undergang. Noen sier at ekte kjærlighet er uten betingelser. Er det slik at kjærligheten tåler alt, tror alt, håper alt? Er ikke dette den rene og ekte kjærligheten – at den er uten betingelser? Kanskje er det slik, men da er ikke all kjærlighet lykke eller god følelse. Å tåle alt, håpe alt, tro alt, vil i noen situasjoner føre til ødelagte liv – hvis man ikke samtidig velger relasjoner bort. Men også det smerter – når man elsker det man velger bort. Kjærligheten kan imidlertid være rettet mot forskjellige ting: Kjærligheten til sønnen, til datteren, til dine nærmeste, til fedrelandet, til naturen, til livet, til visdommen – slik filosofene tradisjonelt har definert sin virksomhet. Hvis alt dette kan kalles kjærlighet, synes det også å være slik at kjærligheten binder tingene sammen for oss, og skaper mening. Et tankeeksperiment er å tenke bort all kjærlighet i verden. Hva står vi da igjen med? Kan vi være lykkelig uten kjærlighet? Neste møte i filosofikafeen handler om kjærlighet. Håper du kommer."

Finnes Engler?

Neste gang det er filosofikafe tar vi opp spørsmålet om det overnaturlige: Änglar finns dom? I den senere tid har det vært mange skeptiske kommentarer knyttet til troen på det overnaturlige. Fra et filosofisk perspektiv er det all grunn til å være skeptisk – ikke bare overfor troen på at det finnes engler eller demoner for den saken skyld – men også overfor enhver dogmatisk avvisning av englers eksistens. Det finnes en god del mennesker som ser ut til å oppfatte seg selv som Fornuftigheten personlig. Men dogmatisme og skråsikkerhet er en svært ufilosofisk måte å forholde seg på. Ingen vet om engler finnes, og ingen vet om det finnes mennesker som faktisk har god grunn til å tro at engler finnes. Hvem er disse dogmatiske menneskene som tror de har tilgang til andres evidens? Personlig har jeg ingen allmenn tilgjengelig evidens for å tro at engler finnes, men hva vet jeg om andres personlige evidens og erfaring – og hva vet du? Under min studietid ved Universitetet i Oslo hadde vi Susan Anscombe, som gjesteforeleser. Hun var en av verdens ledende filosofer, professor i filosofi ved Universitetet i Cambridge, og forelesningssalen var full. Hun holdt en forelesning over begrepene sannhet og referanse. Og under forelesningen var det en medstudent som spurte om hun kunne gi et eksempel på en generell term som hadde en abstrakt referanse. Hun svarte "ja" og sa "engler". Vi ble litt overrasket. Studenten som hadde stilt spørsmålet, trakk litt på smilebåndet og sa ".... men engler finnes de da?" Anscombe så på ham og sa. "Selvfølgelig finnes det engler. Tviler du virkelig på det?" Ingen sa noe mer. Vi alle visste hvilken dame vi hadde med å gjøre. En sund filosofisk holdning er å være skeptisk, men skeptisismen må også gjelde ens egen tro og ens egne argumenter. Er det noe filosofiens historie lærer oss, er det nettopp fornuftens feilbarhet – til tross for dens mange vakre erobringer. Jeg elsker filosofi – ikke minst elsker jeg den åpenheten og friheten den skaper hos mennesker som kanskje et helt liv har vært låst og fanget i dogmatisme – enten den er religiøs, ateistisk, politisk eller går under et annet navn. Änglar finns dom? _ Tja,..... la oss se hva vi finner ut på neste møte i Kristiansand filosofikafe."