Om kjærlighet

"Aristoteles hevdet at det alle mennesker streber etter er lykke. Ikke alle er enige i det. Om vi skulle gjøre som Aristoteles og observere, synes det å være en annen kandidat som står sterkere, nemlig kjærlighet. Jeg tror at kjærlighet er det tema som det er skrevet mest om, sunget mest om, diktet mest om, laget flest filmer om, osv. Kanskje burde vi heller si at det er kjærlighet, og ikke lykke, som er det alle streber etter? Men er ikke lykke og kjærlighet tett knyttet sammen, slik at det blir umulig å holde de fra hverandre? Jeg tror ikke det. For alle som har opplevd noen kjærlighetsforhold, er erfaringen at kjærligheten kan være smertefull. Noen ganger kan det være slik at kjærlighetsforhold er destruktive, og kjærligheten binder deg til noe som bærer i seg sin egen undergang. Noen sier at ekte kjærlighet er uten betingelser. Er det slik at kjærligheten tåler alt, tror alt, håper alt? Er ikke dette den rene og ekte kjærligheten – at den er uten betingelser? Kanskje er det slik, men da er ikke all kjærlighet lykke eller god følelse. Å tåle alt, håpe alt, tro alt, vil i noen situasjoner føre til ødelagte liv – hvis man ikke samtidig velger relasjoner bort. Men også det smerter – når man elsker det man velger bort. Kjærligheten kan imidlertid være rettet mot forskjellige ting: Kjærligheten til sønnen, til datteren, til dine nærmeste, til fedrelandet, til naturen, til livet, til visdommen – slik filosofene tradisjonelt har definert sin virksomhet. Hvis alt dette kan kalles kjærlighet, synes det også å være slik at kjærligheten binder tingene sammen for oss, og skaper mening. Et tankeeksperiment er å tenke bort all kjærlighet i verden. Hva står vi da igjen med? Kan vi være lykkelig uten kjærlighet? Neste møte i filosofikafeen handler om kjærlighet. Håper du kommer."